Topptur mot Storsylen

Jeg og søstera mi Synne tenkte vi skulle ta oss en real fjelltur og da falt valget på Storsylen som ligger i fjellmassivet Sylan.

Jeg kom til Selbu lørdags kvelden og vi skulle kjøre derfra og til Nedalshytta i Tydal dagen etter.

Samme kvelden fant jeg et helt vanelig tau som lå henslengt på bakken og hva skjer når 3 hunder får tak i det?

 

Dagen etter hiver vi hunder, kløvsekker og folk inn i en og samme bilen og kjører i vei fra mårran av.

Noen som er kjempegira på tur?

Tok over en time å kjøre dit og vi var ikke på stien før klokka var 11, men vi meldte fra i resepsjonen på Nedalshytta at vi skulle komme til middag når vi kom ned igjen.

Så endelig er vi på vei vekk fra hytta

Og oppover går det...

Sammy, Diaz, Isa, Synne, Erin:)

Kjempekjekt synes Isa, at man slipper å tråkke i blautmyra.

Pterodaktyl...

Lemenår her også, det kommer man ikke utenom. Hele stien vrimlet av dem...

Veiskille. Vi skal til Storsylen vi!

Lemen under plankene.

Diaz, Synne og Sammy

Hundene, de går nå bare i forveien de..

Lemen i sitt lune hi

Diaz har blitt 7 måneder gammel, men er for ung til å bære kløv enda

Isa speider etter lemen

Snø er alltid populært

Triumferende etter å ha kommet seg tørrskodd over bekken

Vi har målet i sikte og begynner å klatre høydemeter opp mot Storsylens topp

Så gikk alt til helvete...

Da vi er nesten halvveis oppe i den bratteste stigninga så går Diaz ut på en kant der hvor det er ei rand med bratte og såpeglatte svaberg hundre meter nedover.

Han trår utpå og begynner å skli ned... Den stakkars unghunden prøver å bremse det han klarer og vil tilbake til tørt land, men fortsetter å skli nådeløst nedover til det går fortere og fortere og hunden rutsjer/triller/spretter og blir kastet nedover i full fart. Han forsvinner ute av syne langt der nede og vi tror begge at nå er Diaz død. Stakkars Synne hyler og skriker navnet hans igjen og igjen men han er borte.

Noen nervepirrende sekunder senere titter det svarte og hvite ansiktet fram og han kommer krypende oppover stien i mot oss igjen. Synne holder på å besvime og setter seg rett ned mens hunden kommer oppover bakken.

Han er forslått og har knust ei tann, men at det ikke skjedde noe mer enn det er nesten uforståelig etter et slikt fall. Han hadde englevakt, et menneske hadde slått hodet og dødd tvert i den skrenten.

Det ble bestemt ganske fort der og da at nå går vi rett ned igjen, HELDIGVIS så greier han å gå selv, men tusler bare stille etter til sist.

Har tegna inn "rusjebanen", et menneske er ringet inn med rødt til høyre, så her ser man hvor langt Diaz falt.

Her har han det ikke bra, vondt overalt stakkar gutt. Det blir veterinæren neste i morgen.

Det ble ingen topptur, men bortsett fra den ubehagelige hendelsen så hadde vi jo fått en fin tur og Diaz ser ut til å ha det bra igjen nå bortsett fra tanna si...