Isa på slektstreff

Igjen har vi tatt turen til Sverige for å besøke kennelen der Isa kom ifra:)

Ble noen dager alene med hundene og har lekt med dem hver dag=)

Jeg og Mick sparker fotball. Mick er onkelen til Isa.

Moneypenny er en streng enehersker i hundegården. Til dags dato har ingen våget å sette lederskapet hennes på prøve. Hun er eiernes favoritthund og hun VET det:)

Scott, et av Isa's mange søskenbarn

Hilton koser seg i morgensola

Den ellers litt reduserte Goran blir gjerne med når Isa inviterer til lek:)

Får i hundeklær... Legg merke til det kule motivet på hundehusene, and guess who is the artist;)

Lille trollfrøet mitt:)

Lilja, litt mer apekatt enn hund. Elsker det her bildet av henne, jo mer jeg ser på det, desto morsommere blir det hihihi

Isa og bror Gremlin

Isa og mamman sin Majken

Huff.. MØDRE! Bare mas og kjeft å få...

Lilja får streng beskjed av Majken om å ha seg dit pepperen gror...

Da det ikke hjelper, så kanskje et strupetak vil?

Jeg sladrer til mamma!!

Til slutt ble det plass til alle på lekeapparatet og situasjonen roet seg:)

Sau i sekken

Vært på ny gjetertur og denne gangen gikk det ikke lenge før jeg fant et lam som var alene og svært lite av vekst. Det sto stille og brekte da jeg kom og det var ikke noe problem å få tak i det selv om det ville vekk fra meg. Det veide nok neppe mer enn halvparten av hva resten av lammene gjør nå så jeg stappa det oppi sekken og gikk ned med det. Jeg synes det er ganske utrolig at det har greid seg så lenge på egenhånd - nå er det jo faktisk rovdyr på ferde i flokken også. En stor del av skokken har trekt ned fra fjellet og ned i skogen.

Her er det oppi sekken og titter forundret fram mens jeg går hihi:)

Avrevet ull som lå på stien...

Isa er flink og tar "stand" på saueflokken før jeg får øye på dem

Jeg løper og løper inni skogen etter lyden av sauebjeller, bare for så å oppdage at det er en reinsflokk jeg springer etter... Her er en lys bukk.

Så kom tåka sigende... Så stridregn. Dagen avslutta i stekende sol og fuktig luft, noe som gjorde at lufta med ett ble tjukk av blodsugende insekter:/

En lang todagersmarsj

Vært på gjetertur igjen og var forberedt på at det ble en lang tur.

Heldigvis hadde jeg det beste været jeg kunne fått! Det var solskinn og vind noe som gjorde det behagelig å gå og det var ikke ett eneste plagsomt insekt på hele turen! Tror nok det var deilig å være sau da også, de lå rundt omkring i fjellhyllene og solte seg.

Kart over løypa mi:

Like ved svenskegrensa så ligger gjeterbua der jeg overnatta på.

Hyttekos samla opp i ett og samme bilde

Trøttepelsen har funnet "plassen" sin og samler ny energi for morgendagen.

Hu hei hvor det går! Lettgått terreng har vi også:)

Akkurat nå står jeg i Verdal, men rett på andre sia av sjøen nedenfor og innover er Meråker

Isa elsker jobben vår:)

Fiskelykke - I haz it!:)

Hvilepause ved Sulsjøan. Isa ligger bare og døser, men følger med sauen som beiter bare et par hundre meter unna oss.

...and OUT!



Topptur mot Storsylen

Jeg og søstera mi Synne tenkte vi skulle ta oss en real fjelltur og da falt valget på Storsylen som ligger i fjellmassivet Sylan.

Jeg kom til Selbu lørdags kvelden og vi skulle kjøre derfra og til Nedalshytta i Tydal dagen etter.

Samme kvelden fant jeg et helt vanelig tau som lå henslengt på bakken og hva skjer når 3 hunder får tak i det?

 

Dagen etter hiver vi hunder, kløvsekker og folk inn i en og samme bilen og kjører i vei fra mårran av.

Noen som er kjempegira på tur?

Tok over en time å kjøre dit og vi var ikke på stien før klokka var 11, men vi meldte fra i resepsjonen på Nedalshytta at vi skulle komme til middag når vi kom ned igjen.

Så endelig er vi på vei vekk fra hytta

Og oppover går det...

Sammy, Diaz, Isa, Synne, Erin:)

Kjempekjekt synes Isa, at man slipper å tråkke i blautmyra.

Pterodaktyl...

Lemenår her også, det kommer man ikke utenom. Hele stien vrimlet av dem...

Veiskille. Vi skal til Storsylen vi!

Lemen under plankene.

Diaz, Synne og Sammy

Hundene, de går nå bare i forveien de..

Lemen i sitt lune hi

Diaz har blitt 7 måneder gammel, men er for ung til å bære kløv enda

Isa speider etter lemen

Snø er alltid populært

Triumferende etter å ha kommet seg tørrskodd over bekken

Vi har målet i sikte og begynner å klatre høydemeter opp mot Storsylens topp

Så gikk alt til helvete...

Da vi er nesten halvveis oppe i den bratteste stigninga så går Diaz ut på en kant der hvor det er ei rand med bratte og såpeglatte svaberg hundre meter nedover.

Han trår utpå og begynner å skli ned... Den stakkars unghunden prøver å bremse det han klarer og vil tilbake til tørt land, men fortsetter å skli nådeløst nedover til det går fortere og fortere og hunden rutsjer/triller/spretter og blir kastet nedover i full fart. Han forsvinner ute av syne langt der nede og vi tror begge at nå er Diaz død. Stakkars Synne hyler og skriker navnet hans igjen og igjen men han er borte.

Noen nervepirrende sekunder senere titter det svarte og hvite ansiktet fram og han kommer krypende oppover stien i mot oss igjen. Synne holder på å besvime og setter seg rett ned mens hunden kommer oppover bakken.

Han er forslått og har knust ei tann, men at det ikke skjedde noe mer enn det er nesten uforståelig etter et slikt fall. Han hadde englevakt, et menneske hadde slått hodet og dødd tvert i den skrenten.

Det ble bestemt ganske fort der og da at nå går vi rett ned igjen, HELDIGVIS så greier han å gå selv, men tusler bare stille etter til sist.

Har tegna inn "rusjebanen", et menneske er ringet inn med rødt til høyre, så her ser man hvor langt Diaz falt.

Her har han det ikke bra, vondt overalt stakkar gutt. Det blir veterinæren neste i morgen.

Det ble ingen topptur, men bortsett fra den ubehagelige hendelsen så hadde vi jo fått en fin tur og Diaz ser ut til å ha det bra igjen nå bortsett fra tanna si...