Det er andre jobbhelga mi som gjeter i fjellet. Sauen glimtet med sitt fravær denne gangen, de var visst over alle hauger, men greide å snike seg unna gjeteren denne gangen:/
I det minste så fikk jeg oppleve litt av dyrelivet som fjellet har å by på denne gangen.
Her har jeg Isa og border collien Ben i beltet. Sammen trekker de meg godt i oppoverbakkene:) Vi følger etter Morten og Brok som viser oss veien opp til hytta jeg skal sove i.
Oppe ved hytta så går Morten og border colliene ned igjen mens jeg og Isa blir der oppe. Vi hører noen sauer et stykke unna hytta og jeg følger lyden fra sauebjellene samme kveld for å spionere litt på dem i kikkerten.
Når jeg nærmer meg flokken så lister jeg meg framover for å ikke skremme dem. De står inni et kratt så jeg får ikke til å se hverken lam eller halsbånd. Men en ting greier jeg å skremme frem likevel! En elg!
Elgen løper rett mot saueflokken som får se det store dyret komme. Hele flokken snur og løper vekk fra meg og ned i en dal. Opp på en knaus og ned i dalen bakom der igjen. De løp sikkert en kilometer før de roet seg, men var fortsatt i bevegelse oppover et lite fjell laaaaangt framfor meg. Det var blitt sent og jeg burde ta kvelden så jeg tok ikke opp jakten på den løpske saueflokken...
Saueflokken blir bare små hvite prikker selv i kikkertsiktet så jeg satser på å gå meg på dem igjen dagen etter. Nå blir det natta.
Og hvem er trøtt? Dette er synet som møtte meg da jeg var ute av hytta for å pusse tennene den kvelden...
Noengang lurt på hvordan en nyklekket tiur ser ut? Kyllingen tror den er usynelig og setter sin fulle lit til kamuflasjefargene selv om jeg sitter bare en halv meter unna. Røya gikk i bakgrunnen og lot som om hun var skadet for å lokke meg bort, så jeg lot henne tro at skuespillet virket;)
Disse råtassene var det mange av og de var alle like forbanna!
Ett av lemmenene vi møtte på turen beit seg fast i nesa til Isa og ble hengende. Det fortjente hun! Nesa blødde og lemmenet fikk leve.
Kongeørn i sitt grasiøse svev.
Jeg og Isa er på vei opp mot toppen av Kråkfjellet.
Og tørst det blir man...
Vi klatrer ned fra fjellet igjen og kommer til en liten plass som heter Tuva og er et kjentmannsmerke.
Så går vi rett igjennom Sulsjøan og det blåser så kraftig at den lille fossen faller oppover! Det skulle visstnok være sau bak neste høyde rett foran meg her, men på grunn av den sterke vinden er det vanskelig å høre noe som helst:/
Øh... Hallo?
Ei fjellrype står og gjør seg til på en knaus og jeg knipser i vei...
Dagens siste bilde og det tror jeg at jeg sier meg fornøyd med!:)
Ute og rusla i ti timer i dag. Puh! Håper jeg får sett noen sauer også neste gang.